knapper

torsdag 22. januar 2015

Det tredje kapittel



Det flyttes videre, igjen. Gode Klode fortsetter på godeklodenystart.blogspot.no Det tredje kapittelet i rekken. Bli med da vel!

søndag 9. februar 2014

~ Strømpis II ~

Jeg tegnet flere tegninger til forrige bloggpost; – om å elske og ære hverandre i slækk og strømpis. Men denne tegningen sier jo ingenting om at også jeg er nokså slækk og bustete iblant ... så den ble forkastet. ;^) Likevel ble jeg ganske glad i denne strømpis-mannen, og syns han fortjener både navlepilling, kaffe og publisering her.

fredag 7. februar 2014

~ Strømpis I ~

Vil du elske og ære ham 
 og bli trofast hos ham 
 i slækk og strømpis 
 inntil døden skiller dere ad?

onsdag 22. januar 2014

~ La oss begynne ~

I dag skal jeg begynne.

I dag. I dag!
Sånn derre .
Nå.
Nååå assa.
Nå. Skal. Jeg. Begynne...
Hvert øyeblikk!

Snart.


tirsdag 29. oktober 2013

~ Nå for tida ~

Å flytte på gård, samt ta over drifta, gjør at Gode Klode for tiden snurrer i stille tempo rundt seg selv, - i påvente av at jeg skal få tid igjen. Når jeg ikke driver gården, går tiden til å tegne for andre. Jeg er priviligert og har gode kunder som stadig trenger illustrasjoner til så mangt. Det gir til salt på skiva og snørr i grøten. :^D Så takknemlig!

Gode Klode kommer tilbake, ikke frykt for det! Jeg skal bare skynde meg langsomt først, og pusse opp nytt kontor. :^)

Her: en av illustrasjonene til et hefte som sendes ut til alle foreldre med barn i barnehage for første gang.

søndag 30. juni 2013

Sommerkort 2013

'Maneter'
'Tuttifrutti'
'Frøken Plommes hemmelige hjørne'

Sommerkortene for 2013. Enkle kort med konvolutt. 15x15cm. Selges i pakker á 3 kort, med ett av hvert motiv. Kr 90,- (frakt og fakturagebyr kommer i tillegg) Kjøp dem på Gullich i Son t.o.m 21.juli eller bestill dem her hos meg. Send meg en mail på pernillegul@gmail.com Jeg sender dem til deg i posten når jeg kommer hjem fra ferie-farting 12.juli. Faktura sendes på mail. Gode sommerdager folkens!! Husk å spise nok is!

søndag 14. april 2013

~ Vårfrø ~

Mine tanker er som frø som faller.
Frø som faller fra hodehyller.
Fra hyller med flekkete tankerekker
daler det frø
ned i tenkesprekker.

onsdag 30. januar 2013

~ Spørretimen ~

Hvem er jeg 
hvis jeg ikke blir 
slik jeg hadde tenkt?

fredag 18. januar 2013

~ Himmelhull ~

Noen ganger må jeg gå ut av huset sent på kvelden.

Når verden ligger inne på sofan
er jeg ute og finner det jeg mangler

mørket møter meg alltid fint
når jeg er i sånn
manglemodus

Himmelhull.

lørdag 12. januar 2013

~ Kjære Totusenogtretten ~

Jeg liker deg allerede.
Kjenner vi hverandre fra før?
For det er noe anderledes med deg.

Totusenogtolv dro meg mest etter beina
men du gjør ikke det.
Du drar ikke noe sted
men står rett ved siden av meg
og puster
vanlig
slik jeg gjør.

Er det fordi du er totusenogtretten år?
Eller fordi du er helt ny?
Eller fordi du tenker at i år skal vi være litt like og litt anderledes enn vi var før?
Eller venter du på meg?

Jeg liker hvertfall pusten din
– og min
og blikket du har i øyekroken.
Også liker jeg å bare stå
litt rett opp og ned
ved siden av deg
og lure:

Hvem av oss skal begynne?

mandag 26. november 2012

~ Årets Gode Klode JULEKORT er her ~



Gode Klode Julekort!
Sett av tid i et julehjørne,
og skriv gode ord til dem du er glad i.

5 doble kort
med konvolutt og ♥-klistremerke

pakket i fin celofanpose.
Ett av hvert motiv i pakken. (Str. 10,5x15cm)

Pris kr 120,- 

(pr. pakke ink. mva)
Porto og fakturagebyr kommer i tillegg.

Send inn din bestilling på
pernillegul@gmail.com
eller send melding på
Gode Klode sin facebookside

Ups ups!  Limited Edition!

Jul jul, sålenge! :^)


tirsdag 20. november 2012

~ Traveltid ~

Frøken Plomme respekterer ikke tid som er travel. Tid som dytter minuttene sine over i andre minutter, så de sklir inn i hverandre til klumper med minutter og tid og timer, som ikke får plass noe som helst sted i dagen, i bilen eller i munnen! Det er for mye. Travel tid er som en masete sur og sær onkel med nasal aksent, som står i alle døråpninger og maser. Bare maser. Ustoppelig. Om ting som er helt urelevant, uinteressant og ustoppelig nasalt. Sperrer utsikten utenfor døra, eller utenfor trappa, eller innenfor huden. For et mas!

Tid er en håpløs måleenhet ganske ofte. Som en jagende bikkje som har mistet kontakt med sin sunne fornuft. En feilkobling mellom hva som egentlig er sant og hva som egentlig er viktig. Travel tid er ingen nødvendighet, men et vanlig utslett i almanakken, som fungerer som en rar belønning for utholdenhet og heltemot.

Min nasale sure onkel rister på hodet. I alle døråpninger, og maser videre. Hva gjør man med sånt?

søndag 21. oktober 2012

~ Alt ~

Kjære Gud.

Har du øyeblikk
hvor alt blir større
enn
størrelsen
på det største
du vet?

Og alt det du vet
er større
enn størrelsen
på det du
forstår?

Har du det sånn av og til?
Jeg har det av og til sånn.

For hvis vi plukker
alt fra hverandre
alt
det
som
alt
består
av
og ser hva vi har da

– hva har vi da?

Hvis vi plukker fra hverandre gamle eiketrær, jordbærsyltetøy, den krøllete huden til mormor, skilpadder, gjenglemte paraplyer, sennep, fjellet under havet, melkekartonger, meitemark, trappetrinn, kakelys, gråstein, den tjukke katta til naboen, alle appelsintrærne i Afrika, bolledeig, damer fra Kina, havregrøt, plastbokser, dinosaurskjelett, rododendronbusker, kysten rundt Svalbard
– til innerste bit av hva det er
er vi alle en bit av hverandre da?
Henger vi sammen?
til og med med deg?

- - -

Likevel blir jeg ikke ordentlig klok på dette. Damer fra Kina og bolledeig og dinosaurskjelett på Naturhistorisk museum ser ut til å være noe ganske annet enn det jeg er! ... Men når alt kommer til alt er jo det en tanke som er større enn størrelsen på det største jeg forstår.

Ikke noe rart jeg ikke skjønner det da.

lørdag 13. oktober 2012

~ Flyttastikk, en årlig øvelse? ~

Jeg har flytta. Jeg har flytta en gang til. Ikke alene heller. Busten og 7 høner har også flytta. Vi sammen. Et 9-hjerters flyttelass med fjær, bart og bein i nesa.

Jeg og Busten bor i et gult hus med cowboyveranda. Hønene bor i en funkisvilla utenfor Det-gule-huset-med-cowboy-veranda. De har syklubb under ripsbusken hver ettermiddag, og hopper inn gjennom stuevinduet mitt når det står åpent. (resultat: høne i sofan)

På den ene siden er jeg oppgitt over at jeg flytter enda en gang. På den andre siden er jeg litt lei meg for at jeg flytter enda en gang. På den tredje siden er jeg glad for at jeg flytter enda en gang, og på den fjerde siden er jeg fornøyd. Jeg prøver å være mest på side tre og fire, siden side en og to gjør vondt, og gjør at jeg verken vil røre spade eller penn, men heller ligge lakenrett på sofan og være borte.

Jeg har satt av ett helt år til landbruksstudier. Det er derfor jeg har flytta, og det er derfor det er så underlig stille på kloden her om dagen. Jeg tilbringer ett helt år på pult, i traktor, i fjøs og i åker. På en skole med ordensregler, og skoleklokke på veggen som ringer med hard R. Det er rart. Også er det fint. På skolen møter jeg kuer og griser og endel traktorolje. Rånebiler med halmball på takgrinda, kunnskap om stripesjuke, potetkreft og hvordan finne størrelsen på et tre. Vi lærer om hvilket år traktoren fikk kløtsjfritt girskifte, om slappe ringmuskler i spenene på kua, om hvor jordprøver skal tas i en frukthage, om sopp på korn, om bunnlinja i regnskapet, om reke-gen, om venteokser i Hedemark og om hvordan få en sau til å sitte.
Jeg går sammen 30 andre landbrukselever i min klasse. De aller fleste er femten år yngre enn meg, og verdensvant på sin måte. Det både inspirerer og av og til frustrerer. Så jeg nyter en schizofren hverdag som 18 år gammel 32 åring! Dessuten har jeg fått meg penal, obligatorisk personlig computer, motorsaghansker og nye vernesko.

Så, det er altså møkkagreipen, fjøslukta og plantevernsboka som har tatt meg med storm den siste tida, og penn er noe jeg bruker mindre enn før. Men ingenting blir borte selvom man bare slutter for en tid. Likevel trenger jeg nok å få kloden min i aktivitet igjen. Aller mest fordi det styrker side tre og fire, og helbreder side en og to.

Herr Lun er fortsatt Herr Lun forresten, inn og ut som en varm kulisse i livet. Og sånn er det bare. Sånn må det kanskje bare være også? Sånn er det hvertfall nå. Han har barn og viktig jobb i byen, og da blir fort tiden noe man ønsker seg til jul. Jeg syns Gud bør ordne opp i en del ting for oss, men i mellomtiden er det en gave å kunne ta én kaffekopp om gangen, er det ikke? Èn sykketur til is-kiosken, én krype opp i sofan, én slenge seg om halsen ... Og vips! - bygger vi en pluss en pluss en...

søndag 2. september 2012

~ Innpust ~

Hva bryter man en stillhet med?
Hvilket ord sier du først
etter lange strekk med ingenting?

Det er okei med litt smatt
og et stille innpust
i starten.

lørdag 2. juni 2012

~ Finere? ~



Jeg må sette meg litt på en stein
(stor)
dingle med beina
(korte)
og titte ned
(og rundt)

For når det ikke ble helt sånn jeg hadde tenkt
– hvordan ble det da?

Finere??

mandag 12. mars 2012

~ Slik gjør du: Morsfølelse ~



Trenger du å vekke morsfølelsen i deg? Gjør så her:

Kjøp fire kasser med høns en 3 timers kjøretur unna der du bor.
Vær gjerne fra bystrøk og ha liten erfaring med frakt av høns i baksetet.
Sett opp alle vinduene i bilen for god lufting (minusgrader ingen hindring) og ta på deg boblejakke og topplue.
Kjenn morsfølelsen strømme på idet det sier maaaak fra kassene.
Sett på Odd Nordstogas viser og syng av full hals.
Hør hvordan det stilner i baksetet.
Kjenn duften av fjør, strø og lort.
Ta alle bratte svinger i Telemark med omtenksom varsomhet.
Drit i dem som syns du kjører som ei snile.
Kjør som ei snile.
Vær betryggende og si at dere snart er framme.
Syng litt til.
Tegn et hjerte i duggen på innsiden av bilruten (noen av vinduene igjen etter en stund)
Kjør i grøfta hundre meter fra heimen.
Si at dette var veldig unødvendig.
Bær alle de fire kassene fra grøftebilen, en og en, opp i låven.
Bann og svert og svett.
Tenk litt på at dette er livet.
Slipp hønsefjasene ut i sitt nye hjem.
Få gåsehud (hønsehud?)
Nyt synet.
Sprett opp av sengen neste morgen for å henge sammen hønseflokken din.

Kykkelikyy! - morsfølelsen er våken.

torsdag 8. mars 2012

~ Altså ... ~

Har fått meg 32 nye barn med fjør!
- Og sånt tar tid. Jeg kan ikke tegne når jeg driver kosetilvenning, når jeg helst vil sove sammen dem i reiret, og bruke tiden på å lage baaak baaaaak-visesang om deilig ny strø, gul mais og jammi-havre. ;^)

tirsdag 6. mars 2012

~ Om vegger og ryggrad og sånn det er ~



Frøken Plomme treffer noen grusomme vegger iblant. Vegger av piggete pigger og dobbeltsidig teip. Vegger av rimet stål som tunga har satt seg fast i. Og alt som er helt, blir smadret og klemt, og ryggraden blir til et slapt hoppetau. Det som er fylt blir punktert, det som er tomt renner over, og alt som bærer en viss form for system, legger seg ned på gulvet, flyter ut og griner.

Det er ikke lett å være et sånt menneske som dette. Det er ikke lett å komme seg fra A til B med magen full av skrap som stikker. Det er ikke lett å stå oppreist med hoppetaurygg.

Det er ikke særlig stolt heller. Eller stas, stort eller vakkert. Men tenk, likevel går det. Det gjør det. Og jeg spør: hva redder meg når sånt skjer? Hva redder oss?

Jeg skal svare på det imorgen. Idag er det først:

Det er greit.
Det er greit, det er greit, det er greit. Jeg er sånn. Jeg er sånn av og til. Jeg er sånn midt-på-tryne-inn-i-veggen, og jeg er lykkelig-hare-med-sommergressmage. Jeg er alt på en gang, på samme tid og i samme liv. Og det er greit. Sånn er det bare. Sånn er det bare av og til.

Og sånt som dette hjelper.

Tegne-maraton

Eldste generasjon på garden har reist til Syden i to uker, og Herr Lun og Plommis skal styre buttikken sjøl. En glimrende mulighet til å presse seg selv ytterligere, mens vi teller ned til den bedre halvpart kommer hjem igjen. (For vi savner dem når de ikke er her.)
Så Frøken Plomme arrangere et:
selvpåført tegne-maraton!! - èn tegning hver dag i fjorten dager! Easy-peasy eller??
så ser vi hvordan det går ... ;^)
Klar - ferdig --- JUPP!

mandag 5. mars 2012

~ Hæ-hysj-hører ikke ~



Idag skal jeg lukke ørene.
Tørre å ikke høre etter.
Jeg kryper under
i stedenfor over
og bygger sterkt skjelett
i all hemmelighet
under bordet.

Det er raskt å miste synet av hvor jeg skal
men noe vet jeg dypt inni
og i dag kjennes det ut som at å holde for ørene
holder denne hemmeligheten bedre på plass
inntakt inne
i bare meg.

tirsdag 28. februar 2012

~ Kapittel 2 ~



Frøken Plomme og Busten lager et nytt kapittel. I forrige kapittel bodde de alene i huset i skogen. De hadde Lykkelønna på jordet, lubne graner langs stiene og stille rom med hverdagslyset fredelig inn gjennom vinduene. Alt tilhørte på en måte bare de to. Tørkesnoren og klesklypene som hang ute i all slags vær, boksen med kjeks i kjøkkenskapet, den mumlete radioen, den store stjernehimmelen de kunne se fra senga om natten, og tiden det tok å gå tur. Busten hadde hemmelige kikkeplasser for musehull i hagen og Frøken Plomme hadde et lidenskapelig forhold til trillebåren og postkassen. Og mer var det på en måte ikke.

Men det er én tid for to, og én tid for fler.
Og et nytt kapittel skrives.

I dette kapittelet har Frøken Plomme, Busten og Herr Lun flyttet til fjells. På Herr Lun sin familiegard i en sørvendt fjellside lever de nå i symbiose med fjøs, fjell, fauna, folk og fe. Førti sauer, snart førti høner, kameldyr fra det sørlige Amerika, tre traktorer, uendelig mye verktøy, godt vann, tørr ved og bratte jorder. Dagene er store nok for lange kaffipauser, og store nok for fjellturer med utsikt og innsikt. Og innimellom kommer Herr Lun sine unger på besøk, og lager nye morsomme mønstre av spagetti, trampolinehopping, våte sokker og puslespill.

Frøken Plomme og Busten prøver omfavne det nye felleskapet med ro. Busten sklir lett inn med to bikkjevenninner, mus i sprekkene på låven, oppdagelsen av hvor godt kraftfôr smaker og med snille bestemor som tar henne med på sparkstøttingtur. Frøken Plomme prøver løse kryssord på lokaldialekta, priser seg takknemlig over igjen å kunne bo i totalt tilgjengelig natur, og angriper ellers alle utfordringer med blyant eller møkkagreip.

'Gode Klode flyttar til fjells' er kapittel 2 i den uvisst hvor lange historia om Livet, Kjærleiken og Alt-som-skjer-midt-i-mellom.

Bli med!