knapper

mandag 12. mars 2012

~ Slik gjør du: Morsfølelse ~



Trenger du å vekke morsfølelsen i deg? Gjør så her:

Kjøp fire kasser med høns en 3 timers kjøretur unna der du bor.
Vær gjerne fra bystrøk og ha liten erfaring med frakt av høns i baksetet.
Sett opp alle vinduene i bilen for god lufting (minusgrader ingen hindring) og ta på deg boblejakke og topplue.
Kjenn morsfølelsen strømme på idet det sier maaaak fra kassene.
Sett på Odd Nordstogas viser og syng av full hals.
Hør hvordan det stilner i baksetet.
Kjenn duften av fjør, strø og lort.
Ta alle bratte svinger i Telemark med omtenksom varsomhet.
Drit i dem som syns du kjører som ei snile.
Kjør som ei snile.
Vær betryggende og si at dere snart er framme.
Syng litt til.
Tegn et hjerte i duggen på innsiden av bilruten (noen av vinduene igjen etter en stund)
Kjør i grøfta hundre meter fra heimen.
Si at dette var veldig unødvendig.
Bær alle de fire kassene fra grøftebilen, en og en, opp i låven.
Bann og svert og svett.
Tenk litt på at dette er livet.
Slipp hønsefjasene ut i sitt nye hjem.
Få gåsehud (hønsehud?)
Nyt synet.
Sprett opp av sengen neste morgen for å henge sammen hønseflokken din.

Kykkelikyy! - morsfølelsen er våken.

torsdag 8. mars 2012

~ Altså ... ~

Har fått meg 32 nye barn med fjør!
- Og sånt tar tid. Jeg kan ikke tegne når jeg driver kosetilvenning, når jeg helst vil sove sammen dem i reiret, og bruke tiden på å lage baaak baaaaak-visesang om deilig ny strø, gul mais og jammi-havre. ;^)

tirsdag 6. mars 2012

~ Om vegger og ryggrad og sånn det er ~



Frøken Plomme treffer noen grusomme vegger iblant. Vegger av piggete pigger og dobbeltsidig teip. Vegger av rimet stål som tunga har satt seg fast i. Og alt som er helt, blir smadret og klemt, og ryggraden blir til et slapt hoppetau. Det som er fylt blir punktert, det som er tomt renner over, og alt som bærer en viss form for system, legger seg ned på gulvet, flyter ut og griner.

Det er ikke lett å være et sånt menneske som dette. Det er ikke lett å komme seg fra A til B med magen full av skrap som stikker. Det er ikke lett å stå oppreist med hoppetaurygg.

Det er ikke særlig stolt heller. Eller stas, stort eller vakkert. Men tenk, likevel går det. Det gjør det. Og jeg spør: hva redder meg når sånt skjer? Hva redder oss?

Jeg skal svare på det imorgen. Idag er det først:

Det er greit.
Det er greit, det er greit, det er greit. Jeg er sånn. Jeg er sånn av og til. Jeg er sånn midt-på-tryne-inn-i-veggen, og jeg er lykkelig-hare-med-sommergressmage. Jeg er alt på en gang, på samme tid og i samme liv. Og det er greit. Sånn er det bare. Sånn er det bare av og til.

Og sånt som dette hjelper.

Tegne-maraton

Eldste generasjon på garden har reist til Syden i to uker, og Herr Lun og Plommis skal styre buttikken sjøl. En glimrende mulighet til å presse seg selv ytterligere, mens vi teller ned til den bedre halvpart kommer hjem igjen. (For vi savner dem når de ikke er her.)
Så Frøken Plomme arrangere et:
selvpåført tegne-maraton!! - èn tegning hver dag i fjorten dager! Easy-peasy eller??
så ser vi hvordan det går ... ;^)
Klar - ferdig --- JUPP!

mandag 5. mars 2012

~ Hæ-hysj-hører ikke ~



Idag skal jeg lukke ørene.
Tørre å ikke høre etter.
Jeg kryper under
i stedenfor over
og bygger sterkt skjelett
i all hemmelighet
under bordet.

Det er raskt å miste synet av hvor jeg skal
men noe vet jeg dypt inni
og i dag kjennes det ut som at å holde for ørene
holder denne hemmeligheten bedre på plass
inntakt inne
i bare meg.